Lavterskeltilbudet PEIL skyter fart

Behovet for et slikt prosjekt viste seg å være langt større enn antatt. Det å flytte til et nytt og ukjent land kan for mange være en stor påkjenning. For noen handler det om traumatiske opplevelser i hjemlandet, og for andre om utfordringer med å orientere seg eller tilpasse seg forholdene i Norge. Men det kan også handle om fravær av sosialt nettverk og familie som igjen kan føre til isolasjon og depresjon. 

Stor ankomst av nye flyktninggrupper setter stort trykk på helsevesenet, og presser fram et behov for nye løsninger, og tenkning utenfor boksen. Prosjektet PEIL baseres på intervensjonen PM+ «Problem Management Plus», og ble utviklet av Verdens Helseorganisasjon, men SEMI har gjort noen mindre tilpasninger til norske forhold.  

– Mange med flyktningbakgrunn blir fort overveldet av alle utfordringene som møter dem i hverdagen, og at det kommer på toppen av mange veldig belastende livshendelser. Derfor så vi oss nødt til å tilby metoden PEIL til denne gruppen, sier Valeria Markova, psykolog ved SEMI i Bergen.

Stor interesse

Den opprinnelige planen i 2020 var å trene opp 5-10 personer med ulik bakgrunn, men behovet viste seg raskt å være langt større, derfor ble prosjektet utvidet ytterligere. Fram til nå er det utdannet over 30 personer, hvorav 20 av dem jobber direkte i prosjektet. De fleste arbeider i Bergen, og noen er i Fredrikstad. 

–Gjennom PEIL får ulike flyktninggrupper hjelp under veiledning til å forstå seg selv bedre og til å håndtere sine problemer på en selvstendig måte, istedenfor å få løsningen servert av hjelperne. Og de får veiledning fra noen som snakker deres språk, og forstår kulturen, sier Valeria Markova. 

Senteret har blant annet utdannet personer med psykologfaglig bakgrunn fra Ukraina, som står uten autorisasjon i Norge. De har fått opplæring i intervensjonen, og kan gi hjelp til flyktninger fra Ukraina på det språket de selv velger; russisk eller ukrainsk, under veiledning av psykologer eller sosionomer og andre fagpersoner ved Senter for Migrasjonshelse.

– Prosjektet har vokst fortere og blitt mye større enn det vi kanskje har forventet. Vi ser at hjelperne har blitt en ressurs for vår tjeneste og kommunen på ulike områder, forteller hun.

I Bergen veileder hjelperne ulikt da de har ulik før-kompetanse og bakgrunn, og trenger noe ulik tilnærming fra sine veiledere. Det er også fordi pasienter som kommer fra de ulike landene har ulike behov. 

–De Ukrainske hjelperne med psykologfaglig utdannelse fra hjemlandet gir mye individuell støtte, mens de som kommer fra Irak eller Syria, jobber mer gruppebasert, forteller hun. En av årsakene er at de siste som ble rekruttert derifra har pedagogisk utdannelse i bunn, mens en med psykologfaglig bakgrunn fra Jordan arbeider mer individuelt. 

Selvmordsforebyggende tiltak

Mange av pasientene i prosjektet PEIL kommer gjennom en helsekartlegging som blir gjennomført av helsesykepleier, mens andre oppsøker senteret fordi de har hørt positive ord om prosjektet. Og i enkelte tilfeller vil psykologer anbefale pasientene å bruke hjelpere som forstår deres språk, og samtidig kan psykologens ressurser bli gitt til noen som har mer komplekse problemer. 

- For å sikre god og forsvarlig helsehjelp har ansatte ved SEMI opplevd behov for å utvide konseptet og gi ekstra trening i f.eks. selvmords-vurdering. 

De ukrainske hjelperne ved SEMI gir også undervisning i Bergen læringssenter ved introduksjons-programmet. De har fått trening i å gi undervisning i vanlige psykologiske vansker mange flyktninger opplever i en migrasjonsprosess. 

Ansatte ved SEMI opplever responsen fra både hjelpere og pasienter som veldig positiv.

–Tilbakemeldingene fra pasientene at det har vært godt å snakke på sitt eget språk i en såpass tøff tid, og at en lettere kan formidle det en har på hjertet, sier Markova. 

Mangel på helsepersonell krever nytenkning
For å møte behovet som oppstår ved nye flyktningstrømmer, rekrutterer SEMI bredt for å dekke en økende etterspørsel. Prosjektet har vokst og viser en robusthet. 

Rekrutteringsprosessen foregår forskjellig. En del kontakter senteret direkte, fordi de har hørt at SEMI gir utdannelse i metodikken, og de ønsker å få brukt sin faglige bakgrunn. Senteret har også prøvd ut et samarbeid under tiltak Ny sjanse, som en del av NAV, hvor de har rekruttert noen kandidater som er i arbeidspraksis ved senteret. Andre hjelpere har blant annet blitt rekruttert gjennom kurs som holdes på Bergen læringssenter. 

- Prosjektet gir hjelperne muligheten til å bruke sin faglige og kulturelle kompetanse, og setter faste rammer rundt stillingene. De vet når pasienten f.eks. begynner å bli for tung, og når de bør henvise videre til psykolog. 

Valeria Markova mener at dette dekker et stort behov som er ute i samfunnet, siden det er et konstant behov for mer helsepersonell. 

– Vi har en mangel på psykologer, leger og andre som jobber i helsesektoren. Med så store antall ankomster kan vi ikke jobbe individuelt med alle pasientene som trenger det, selv om de har alvorlige lidelser. Da er vi nødt til å tenke annerledes, som for eksempel med dette prosjektet. Da kan vi gi hjelp til de som har lette til moderate plager, forteller hun.

Samarbeid og overføringsverdi

Ved SEMI utdannes det hjelpere også utover deres egne behov. Årsaken til det er at mange ressurspersoner senere kan bli til nytte ved andre helsetjenester i Bergen kommune, eller andre steder. I 2022 har ansatte ved SEMI i Bergen inngått samarbeid med Fredrikstad kommune om å iverksette denne metoden. Det har ført til en god samhandling og erfaringsutveksling mellom kommunene. 

–Andre kommuner kan også dra nytte av intervensjonen, selv om kommunene er organisert forskjellig, sier Markova. Hun understreker viktigheten av å ha med ledelse og brukergruppen når en arbeider med PEIL, fordi det vil hjelpe å få intervensjonen forankret på en god måte, og også gjøre det nyttig for gruppen en har tenkt å bruke det for.

SEMI har også sett at denne metoden kan være nyttig for frivillige organisasjoner, og er nå i prosess med å etablere et godt samarbeid med den ukrainske foreningen i Bergen.

–Det er også nødvendig å sette av god tid til planleggingsfasen fordi det tar litt ekstra tid akkurat i oppstartsfasen.  Men også i videre planleggingsfaser med samarbeidspartnere er det er igjen viktig å involvere alle, og spesielt brukergruppen, fordi tilpasninger av intervensjonen er veldig nødvendig, avslutter hun. 

Senter for Migrasjonshelse samarbeider også med Institutt for Samfunnspsykologi og Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og RVTS Vest (ressurssenter for vold og traumatisk stress) om implementering og evaluering av tilbudet og anser overføringsverdien som god.