Slik utvikler Lerøy dyktige fagfolk
Sist oppdatert: 16. januar 2024
– Inntekten er sjømaten, men det er de ansatte som foredler den. Du kommer ikke langt uten folkene på fabrikken.
Det sier Nan-Iren Erdal, fabrikkleder på Lerøy Norway Seafoods fabrikk i Melbu. Her, på Hadseløya i Nordland, er storhavet nærmeste nabo.
De som tar imot den hvite fisken som kommer inn til anlegget, er fra mer enn tjue nasjoner. I underkant av 70 prosent har ikke vokst opp ute i havgapet i Vesterålen, men det de har til felles, er at de er en del av et prisbelønt lag som er stolte av arbeidsplassen sin og yrket sitt.
Språk ingen hindring
I 2021 vant Lerøy Mangfoldsprisen for måten de jobber med etnisk mangfold på fabrikken på Melbu. Prisen er statens utmerkelse for virksomheter som på en forbilledlig måte tar i bruk innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Nøkkelen til suksessen, tror fabrikkleder Erdal, er at de først og fremst er opptatt av hva hver enkelt ansatt kan bidra med, ikke hvor personen kommer fra.
– Det vi vil, er å utvikle våre medarbeidere til dyktige fagfolk. I tillegg er hele Lerøy-konsernet opptatt av å skape et inkluderende arbeidsmiljø. Da skal ikke språk være et hinder, sier hun.
For å ivareta sikkerheten på anlegget og kvaliteten på produktene, må de ansatte beherske norsk som arbeidsspråk. Alle som trenger det, får derfor språkopplæring i regi av fabrikken. Lerøy legger også til rette for at de som er motivert til det tar fagbrev, med ekstra språkopplæring tilpasset til utdanningen. Det er en god investering for sjømatselskapet.
– Vi kan utvikle maskiner og produksjonslinjer så mye vi vil, men uten operatører som kan håndtere maskinene og fisken hadde vi ikke hatt en jobb å gå til, sier Erdal.
Derfor har fabrikken på Melbu snudd opp ned på organisasjonskartet; operatørene i produksjonen står øverst og ledelsen nederst.
– Alt vi rundt gjør er støttefunksjoner for at operatørene skal kunne lykkes i jobben sin. Det ansvaret hviler på lederne sine skuldre, sier fabrikklederen.
Lerøys anlegg på Melbu har helårsdrift, og er en trygg og stabil arbeidsplass i kommunen.
Etnisk mangfold er lønnsomt
Det er ikke bare Lerøy som får mye igjen for å investere i ansatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), ser man en sammenheng mellom etnisk mangfold og lønnsomhet.
Sammenhengen er størst når det er etnisk mangfold i toppledelsen, men det er også mange gevinster å hente med god mangfoldsledelse.
– En ledelse som er god på etnisk mangfold, er flinke til å inkludere alle og normalisere forskjeller. Rapporten viser at det er mye å hente for de virksomhetene som legger til rette for at innvandrere får brukt sin kompetanse og arbeidskraft – akkurat slik Lerøy gjør, sier direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn.
Hun roser fabrikken på Melbu for hvordan de utvikler og inkluderer sine ansatte, blant annet ved å oversette medarbeiderundersøkelsen til 12 språk.
Saeed Ali Mahammad fra Somalia startet som vikar med å losse av gamle trålere. Han begynte i produksjonen etter kort tid og har i en periode jobbet som avdelingsleder.